Målsetning for NF Metodekurs Bre

Deltakerne skal bevisstgjøres om viktigheten av sikkert veivalg på bre og i alpint terreng, og gjøres godt kjent med metodesett og tankegang for sikring og redning på bre, i snøbakker og utsatt terreng (dog ikke klatreterreng), samt overgangen fra bre til fjell. Deltakerne skal vise at de kan orientering, at de har tilstrekkelig turerfaring til å ha overskudd og god utholdenhet underveis, samt inneha god bevegelsesteknikk i ulendt terreng, på snø og på is. Deltakerne skal videre bevisstgjøres om grunnleggende kunnskaper og ferdigheter innen naturvennlig ferdsel. Kurset skal anspore til refleksjon over instruktørens formidlerrolle og ansvar.

Temaer under kurset

Veivalg og føring i brefall

Veivalg, føring og sikring av taulag i brefall er et meget viktig tema. Det må brukes tid på diskusjoner om hensiktsmessig/uhensiktsmessig veivalg, blant annet med tanke på framdrift og tidsbruk, nødvendighet av å sette mellomforankringer, risiko ut fra gruppas forutsetninger, og hvilke veivalg og sikringsmetoder som er mest effektive i forskjellige situasjoner, både i kurs- og føringssammenheng.

Bevegelsesteknikk og bruk av personlig breutstyr

Bruk av isøks og stegjern, seler og innbinding i taulaget, bevegelsesteknikk på is, taulagsrutiner og innkorting av tau ved vandremetoden. Kjennskap til forskjellig utstyr og dets anvendelse.

Orientering

Generell orientering og orientering på bre skal gjennomgås, særlig i forbindelse med turplanlegging for å forutse hvor sprekkområder vil være ut fra kartet. Vise at man kan ta ut kartreferanser fra kartet og bruk av GPS på bre. Kjennskap til metoder for å beregne avstander man har tilbakelagt dersom man ikke har GPS.

Sikkerhet, sikringsmidler og sikringsmetoder

Når tau bør brukes og når det ikke bør brukes. Taulagsrutiner – vandremetoden, klatremetoden, standplass og mellomforankringer, bruk av isskruer, snøankere, karabinere, slynger og improviserte sikringsmidler for is og snø. Sikring på glatte eller utsatte partier (svaberg) ved å montere faste tau. Gjennomgang av standplass på fjell, bruk av kiler. Ulike metoders styrker og svakheter.

Kameratredning

Det bør fokuseres på enkle / improviserte metoder som deltakerne kan benytte hvis de kommer ut for en hendelse i forbindelse med sitt virke i fjellet.
➢ Førstehjelp utenfor allfarvei
➢ Varsling og organisering ved en ulykke
➢ Sikkerhet og sikring ved kameratredningsøvelser
➢ Valg av område for redningsøvelser på brekurs
➢ Grundig innføring i taljers virkemåte med utgangspunkt i hjelpetalje. Utbygging til 1:6-talje og 1:3-talje (z-talje). Redning av bevisstløs person hvor redningsmann må fires ned i sprekken. Redning gjennomføres både på is og på snø. Redning under føringstur hvor instruktøren må utføre redning i eget taulag
➢ Improvisasjon ved vanskelig adkomst – teknikker for opphenting fra smale bresprekker
➢ Opptreden ved ulykker på kurs eller under føring og kjennskap til NFs ulykkesregistrering

Kjennskap til den organiserte redningstjenesten

Temaet kan tas opp i forbindelse med kameratredningsøvelsene. Det bør fokuseres på tidsfaktor, varslingsrutiner og hvordan taulaget kan fungere sammen med redningstjenesten.

Førstehjelp

Opptreden på skadested, varsling, å ta vare på skadet. Gjennomgang av de mest vanlige skadetyper og tilstander i høyfjellet. Førstehjelpsutstyr og annet utstyr som kan komme til nytte ved uhell og skader. Nedkjøling og nødbivuakk bør vies spesiell oppmerksomhet.

Rappell og klemknutegang

Følgende skal gjennomgås grundig og praktiseres av deltakerne:
➢ Etablering av rappellfester
➢ Entaulengdes rappeller
➢ Klemknutegang som egenredning
Det skal demonstreres hvordan deltakerrappell kan gjennomføres med et ekstra sikringstau styrt av instruktøren.
➢ Grunnleggende prinsipper ved rigging av rappellfester
➢ Faremomenter knyttet til rappellering (ulykkesstatistikk)
➢ Klemknutesikring ved rappell

Snøbakketeknikk

Hensiktsmessige metoder og teknikker for å ta seg selv og taulaget sikkert opp og ned bratte snøbakker. Stakkatogange, oppbremsingsmetoder, sikring med snøankere. Øvelser med å stoppe en utglidning med tau og snøankre og alternative sikringsmidler. Skred skal være tema i denne økten.

Breinstruktør-, turleder- og veilederrollen

Gjennom kurset skal deltakerne gjøres kjent med hva som er en breinstruktørs plikter og oppgaver, hvilke egenskaper som er viktige i ulike veilederroller (kurs/føring) og hva som forventes for å bestå et veilederkurs. Refleksjoner over instruktørens rolle og ansvar, for sikkerheten og som verdiformidler, går som en rød tråd gjennom hele kurset.

Helse, miljø og sikkerhet

Deltakerne skal gis en forståelse av de risikofaktorene som er forbundet med brevandring. Deltakerne skal bevisstgjøres slektskapet mellom sikringsteknikker og metoder i alle greiner av bresporten.
Deltakerne skal gis en kort innføring i de kravene til tilbydere av forbrukertjenester, arrangementsansvarlige og instruktører som følger av produktkontrolloven med forskrifter, og hvordan disse kravene kan etterleves i praksis. De skal også gis en oversikt over det praktiske ansvarsforholdet mellom tilbyder og tjenestemottaker.

Naturvennlig ferdsel

Gjennom kurset skal kursdeltakerne få en forståelse for hva som ligger i NFs arbeid for naturvennlig ferdsel, og få dette vist gjennom metodekursinstruktørenes holdninger. Deltakerne skal også bevisstgjøres hvordan de som fremtidige instruktører formidler gode holdninger til naturvennlig ferdsel.

Andre tema

Dette er emner som tas opp i situasjoner ute eller som presentasjoner på kveldsøkter eller i pauser.
➢ Turplanlegging. Informasjon og kommunikasjon med turdeltakere før tur/kurs og underveis
➢ Klær, mat og drikke
➢ Natur, om fauna og flora, geologi, meteorologi, brelære – dette er tema som bør tas opp når det faller seg naturlig ute på tur
➢ Verdier og normer i norsk friluftslivstradisjon og fjellsporthistorie
➢ Kjennskap til standarder (som Nasjonal standard), lover (som produktkontrolloven, internkontrollforskriften og allemannsretten), regler og organisasjoner (som lokale breførerlag og DNT)

Man kan ikke gå dypt inn i alle tema her. En del av teoriemnene egner seg godt for selvstudium. Det bør presenteres anbefalt litteratur for slikt selvstudium.

Opptakskrav NF Metodekurs Bre

➢ Fylt 18 år ved kursets begynnelse
➢ Brekurs eller tilsvarende.
➢ Fjellvant, med minst to års erfaring med selvstendige breturer (minst 10 dager), og alpine turer sommer og vinter (minst 20 døgn).
➢ Gjennomført flere turer med overnatting ute både sommer og vinter.

Minst 20 døgn i alpint høyfjellsterreng og minst 10 dager i forskjellige breområder (utenom brekurset og i løpet av de siste 5 år) må dokumenteres spesifikt. Det er viktig at det blir dokumentert at erfaring fra breområder er selvstendig erfaring, der man har vært med på veivalg og sikring underveis. Erfaring fra turer som andre har ledet er av mindre interesse. Det må også dokumenteres variert erfaring med flere turer fra både snødekt bre og blåis, samt overgangen mellom disse, som en får ved å gå hele brefall.

Søk om opptak til NF Metodekurs Bre

For å søke om opptak til NF Metodekurs Bre må du fylle ut dette søknadsskjemaet (docx), samt loggbok hvor du dokumenterer relevant erfaring og sende til Klatrekompaniet sammen med påmeldingen. OBS! Søknadsfrist er senest en mnd før kursstart! Vi vil videresende ditt søknaddskjema og loggbok til vurderingskomiteen i NF. Ved innvilget søknad vil du få plass på dette kurset.

Praktisk informasjon

• For mer detaljert informasjon om delemner i kurset mm, se kapittel 8.1 i Nasjonal standard for instruktører, førere og kursarrangører i Fjellsport. 
• Klatrekompaniet har ansvarsforsikring for sine arrangementer. Deltakerne er selv ansvarlige for egen ulykkes- og reise forsikring.

Kurset skal evalueres daglig i kveldsøkter for å trekke frem læringsmomenter og tilpasse nivået. Deltagerne skal i disse øktene selv si noe om hvordan dagen har vært, hva de synes de har fått til, og hva de må øve mer på, samt få tilbakemelding på dette fra instruktørene. Etter endt kurs skal deltakerne få en personlig samtale med instruktørene og en muntlig og skriftlig vurdering som gir konkret veiledning til videre egenutvikling. Deltakerne skal innlede dette selv med å vurdere seg på temaene sikkerhet og egenferdighet. Deltakere med manglende selvinnsikt, forståelse for sikkerhet og/eller utilstrekkelig egenferdighet på breen, må få konkret beskjed om hva som må forbedres før eventuell videre utdanning. De konkrete vurderingene skal føres inn på evalueringsskjema i kandidatens loggbok.

Det gis ikke vurdering bestått/ikke bestått, men deltakerne skal få en skriftlig anbefaling på om de er klare til å fortsette med assistentpraksis, eller hva det må trenes på før denne kan gjennomføres. Eventuell pålagt trening må dokumenteres i loggboka, slik at kursleder for kurset deltakerne skal ha assistentpraksis på, ser at dette er noe deltakeren har forbedret seg på.

En instruktørassistent (bre) uten gjennomført assistentpraksis kan virke som:
➢ assistent sammen med godkjent breinstruktør på kurs eller føring, og kan føre eget taulag eller instruere kursdeltakere i umiddelbar nærhet av en breinstruktør.

Klatrekompaniet er en av de aktørene i Norge som stiller strengest krav til sertifisering, erfaring , lokalkjennskap og pedagogisk innsikt. Alle våre instruktører/guider er utdannet fra NF (Norges Fjellsportforbund), NKF (Norges klatreforbund) eller Nortind innenfor de områdene de jobber innenfor (klatring, bre, skred, ski mm).

Du kan lese mer om instruktørene / guidene som holder disse kursene her…

Pedagogisk profil og HMS 

Utvikling og bruk av standariserte metoder er et ledd i vårt kvalitetssikringsarbeide/HMS. Under alle våre kurs får deltagerne med seg metodesett som beskriver metodene som er brukt under kurset. Du kan lese mer om vår pedagogiske profil og HMS her…